Statsbudsjettet 2023 - Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget
Det mest overraskende i regjeringens budsjettforslag for 2023, er 5 pst. ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over kr 750 000.
Som ventet blir det høyere formuesskatt, og økt skatt på utbytte (og gevinster). Mange elbilfordeler bortfaller, og fossilbiler blir pålagt ekstra engangsavgifter. Men det er først og fremst næringslivet som må ta støyten.
Selv om det er få overraskelser, er det to x-faktorer. Regjeringens skatteutvalg skal komme med sin innstilling 16. desember i år. I tillegg er det et spørsmål hva støttepartiene på Stortinget vil kunne forhandle seg frem til.
I 2022-budsjettet ble skatter og avgifter økt med om lag 8,7 mrd. I 2023-budsjettet foreslår regjeringen netto skatte- og avgiftsskjerpelser på 44,8 mrd. kroner. Av dette er 31,2 mrd. kroner fra næringer med ekstraordinært høye overskudd, ifølge regjeringen.
Utbytteskatten
Regjeringen foreslår å øke utbytteskatten med to prosentenheter. Oppjusteringsfaktoren for utbytte og gevinster blir dermed 1,72 med forslaget, som vel er mer enn de fleste hadde trodd på forhånd. Dette forslaget gjelder fra og med 6. oktober 2022. Man kommer ikke unna ved å ta utbytte nå.
Formuesskatten
Formuesskattesatsen over fribeløpet på 1,7 mill. kr økes fra 0,95 til 1,0 pst. Her øker også verdsettelsen av aksjer og næringseiendom med 0,5 pst. til 80 pst. Ekstra formuesskatt for formue over 20 mill. kr. er uendret (0,4 pst. ekstra). For direkte eide driftsmidler (i enkeltpersonsforetak) eks. reduseres verdsettelsen formuesskatteformål til 70 pst. Det siste har vel størst betydning for landbruksnæringen.
Økt arbeidsgiveravgift
Som et «situasjonstilpasset» tiltak foreslår regjeringen ekstra arbeidsgiveravgift i hele landet for lønn over 750 000 kroner i 2023. Tiltaket skal gi økte inntekter med 6,4 mrd. kr. Tiden for vise om tiltaket blir midlertidig.
Høyere skatt på vannkraft
Regjeringen foreslår å innføre et høyprisbidrag på vind- og vannkraft. Høyprisbidraget fastsettes til 23 pst. av kraftinntektene som overstiger 70 øre per kWh.
Regjeringen foreslås å øke den effektive skattesatsen i grunnrenteskatten for vannkraft fra 37 pst. til 45 pst. fra 2022. Bakgrunnen er dagens høye energipriser.
Skatt på vindkraft og havbruk
I tråd med det som tidligere er annonsert, foreslås det innføring av grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft på land, med virkning fra og med inntektsåret 2023.
Mer skatt for oljeselskapene
Regjeringen foreslår å redusere friinntektssatsen i de midlertidige petroleumsskattereglene med ca. 30 pst. fra 2023. Regjeringen foreslår også å øke avgiftene på utslipp av klimagasser med 21 pst. og følger opp planen om å trappe opp avgiftene til 2 000 2020-kroner i 2030.
Bilavgifter
Som forventet innføres merverdiavgift på kjøpsbeløp over 500 000 kroner ved kjøp av elbiler. Også full omregistreringsavgift på elbiler foreslås.
Når det gjelder skatt på firmabil skal elbiler nå likebehandles i firmabilbeskatningen.
For å bevare engangsavgiften som inntektskilde for staten, foreslås det å innføres en ny vektkomponent som skal gjelde alle personbiler. I tillegg foreslås ekstra engangsavgiften for hybrid- og fossilbiler.
Noen andre forslag
- Regjeringen foreslår videre å avvikle fritaket for merverdiavgift på elektroniske nyhetstjenester
- Etablere en ordning for utsatt tidfesting av omtvistede krav
- Avvikle den lave satsen for elavgift for datasentre
- Halvere kvoten for tobakksvarer som kan innføres som reisegods.
- Redusere veibruksavgift slik at samlede drivstoffavgifter reduseres
- Redusert grunnavgift på mineralolje, som senker prisene på drivstoff i anleggsvirksomhet og landbruk.
- Innføre pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende fra første krone
- Forbedring av reglene for omorganiseringer, fusjoner mv. over landegrensene